Nå har jeg endelig fått noe å gjøre! Uka begynte med lange dager med kopiering og laminering av diverse camprelaterte ting. Kveldene tilbragte jeg foran PCen med filmer og nydelig middag. Herlig å kunne få kjøpe min egen mat og spise det jeg vil, man blir faktisk litt lei av å spise ute hver dag. Dessuten kan man drikke en halv flaske rødvin til maten uten å betale en formue.



På torsdag begynte counselor training. Det har vært sju ledere på treningen, og vi har tatt for oss ulike ikke-voldelige metoder å stoppe utageringer på, lært om håndtering av blod og andre herlige kroppssekreter, og diskutert mye generelt om autisme. Sjefen Doug er noe selvopptatt og mener han har rett hundre prosent av tiden, kan hende det har noe å gjøre med at han er på autismespekteret. (han sier det ihvertfall selv). Siden nesten ingen av lederne skal bo på selve leirstedet, ihvertfall ikke før leiren begynner, kom Shannon for å bo i leiligheten med meg, hun er helt topp, og vi har kost oss masse sammen!

I går hadde vi en slags teambuilding-greie. Først var vi i skauen og hoppa rundt på noen stokker og gjorde ulike "stole-på-hverandre-øvelser". Etter det var det ropes course. Shit. Jeg har jo alltid vært så pingle og ikke tort å gjøre noenting sånn! Først gikk vi på noen tynne tau over en elv, kjempeskummelt. Hang og dingla over elva i et tau, følte meg ikke helt trygg, men det var ganske gøy. SÅ skulle vi klatre i et nett HØYT opp i et tre. Man hadde sikkerhet på seg da, så hvis man falt var det ingen krise. Jeg skulle opp sist, og selvfølgelig er jeg ikke sterk nok i armene mine (eller så gjorde jeg det feil vei, for beina mine satt seg fast heile tida), så jeg måtte bare slippe taket selv om jeg var nesten helt oppe. Det var dritskummelt for det var en 7-8 meter over bakken og jeg fikk skikkelig fart på meg, så jeg skrapte opp begge armene mine vilt på vaieren jeg hang i. Ser ut som en skikkelig herja narkis. Fikk klatre opp på en anna måte i et anna (høyt) tre - dritskummelt - før jeg måtte balansere på et langt tau ti meter over bakken. Når jeg kom til målet ble jeg bundet fast i et annet tau og måtte hoppe ut fra treet i vildens fart på en sånn tau-line. Vet ikke hva man kaller det, men det var sabla gøy og gikk veldig fort. Nå har jeg blåmerker over hele kroppen! Etter det dro vi til the ARC - Aspen Rec Center - og bada og solte oss. Veldig deilig å slappe av i boblebadet etter å ha blitt mørbanka i skauen. Er sinnsykt lemster i dag!



På kvelden var jeg og Shannon i leiligheten til Amanda, en av de andre lederne som bor over garasjen til Fred & Jamie - sønnene til Sallie som eier det ENORME huset jeg har snakka om tidligere. Hun jobber med broren deres, Bill, som er deltaker på alle leirene, Fred & Jamie er ledere. I tillegg var Rachel der som er venninna til Jamie fra college, hun skal også jobbe på alle leirene i sommer. Vi var der et par timer og prata før Shannon og jeg (som er de eneste over 21) dro til byen, var ute til det var stengte, og fikk blant annet SKIKKELIG bra hår-råd fra en kjendis-frisør med utrolig mange tips. Hun begynte å gi meg tips når vi vaska hendene ved siden av hverandre på badet, og etter det begynte folk bare å line seg opp i kø, veldig vittig. Jeg skal ihvertfall huske tipsene hennes!


Shannon og Amanda

I dag begynner leiren for fullt. Jeg har sovet lenge for en gangs skyld, men jeg må stå opp og begynne å pakke, og rydde/vaske i leiligheten. Gleder meg til å begynne, bare armene mine får tilbake følelsen igjen!

Jippi! Takk for kommentarer på forrige post, keep 'em coming! Hehe, jeg er noe selskapssjuk om dagen, men jeg har visst bare godt av det, i følge min mor (kanskje jeg til og med sa det sist, men det gjelder fortsatt). De siste dagene har jeg gjort papirarbeid for Elizabeth om dagen, passa ungene hennes, og bare hengt ut i leiligheten min med god mat og gode nedlastede serier. Jeg er up to date på både Desperate Housewives (for en slutt!!!!) og Ugly Betty (igjen - for en slutt!!!). Men nok pjatt; her er bilder i fleng:


Det eneste bildet jeg tok på 4 juli før jeg gikk hjem og la meg igjen..


Soverommet mitt.

( klikk for mer )


Jeg begynner å få litt farge ihvertfall:)


Ikveld har jeg vært og leid tre filmer. Så nettopp Big Nothing med Simon Pegg (med amerikansk aksent - veldig rart) og David Scwimmer (forever Ross) som var rimelig OK, og skal nå se Dreamgirls før jeg begir meg ut på The Dead Girl, hva nå det er. Knerta en halv flaske vin i går, så vurderer mulighetene for å drikke resten ikveld, er meget svimmel idag, sikkert høydesyken, så vi får nå se hva det blir til. Is blir det ihvertfall! Og potetgull!

Ja, nå var jeg egentlig blitt lei av å skrive allerede, for det tar så sinnsykt lang tid. Ligger relativt langt på etterskudd allerede Men jeg skal opprettholde en viss standard. Jeg blir veldig glad hvis noen kommenterer da, for da vet jeg at noen faktisk gidder å lese dette (selv om det egentlig er for min egen del haha). Jess, da fortsetter jeg med...

Torsdag. På morrakvisten kjørte vi nesten en times tur i rushtrafikk for å komme oss til Independence Pass, langt oppi fjellet, hvor vi gikk på tur et stykke inn i skauen og alle ungene fikk klatre bratt ned i en hule som var full av is. Veldig stilig. Etter lunch (noen hadde glemt å skaffe oss sandwiches så den bestod av potetgull og druer), kjørte vi til Aspen Recreational Center, hvor vi svømte og koste oss i bassenger og sklier hele ettermiddagen. Ungen min var rimelig vanskelig hele dagen, men etter en lang alvorsprat ble han veldig mye greiere. Makan til bortskjemt d-unge skal man leite lenge etter! På kvelden gikk jeg til byen igjen og så Ocean's 13, helt ok, bortsett fra at det satt en bønsj med irriterende high school kids foran meg og lata som de var himla kule, prata gjennom HELE filmen og kasta rundt på ting og sånn. GRRR.



Fredag var siste dagen av daycamp, egentlig ganske trist. Vi dro til Aspen Rec Center og ungene fikk klatre i klatrevegg, gikk en tur i skauen og spiste lunch, og bada i samme bassenget som dagen før. Hadde koselig avslutnings"fest" med kake og greier. Flytta over til naboen til Elizabeth, da mora hennes skulle komme på besøk. Tilbragte kvelden på sofaen med TV og is.

Lørdag spiste jeg ekte amerikansk frokost på en kjeprdyr café før jeg tok bussen til Glenwood Springs. Bussturen var evig lang, fordi den stoppa hvert femte minutt og svingte innom alle mulige småplasser på veien. Hadde fin musikk på øret og en god bok, så det var egentlig ikke så farlig.


koz på busstur

Gikk på Walmart i flere timer, vet jeg egentlig skal være mot det, men jeg var nødt til å få meg noen nødvendige greier, og alt i Aspen er jo så dyrt at det ikke går an. Kjøpte meg mobil så jeg kan ringe Norge og spiste salat på Maccern. Tok bussen tilbake, kjøpte en genser på Gap (den eneste klesbutikken i Aspen som ikke er designer-butikk) siden jeg hadde glemt den fine svarte hettegenseren min på McDonalds i Glenwood Springs. Tror aldri jeg har brukt et plagg så mye, den vil bli dypt savnet, og er tilnærmet uerstattelig. Var på kino etterpå (IGJEN) og så Evening, en kjerringfilm av dimensjoner, helt ok, men ikke noe spesielt. Spiste jellybeans under filmen og kom til konklusjonen at det ikke er noe lurt å spise de i mørket. Det er sabla mange vonde inni der!



Søndag ble tilbragt i senga, på ulike restauranter, og på en benk i parken med en bok.

Den siste uka har jeg bodd hos naboen til Elizabeth og det har egentlig vært veldig greit. Har passa unger og tjent litt ekstra cash, og hjulpet til med forskjellige ting som må gjøres før leiren begynner. Har vært mye for meg selv og kjeda meg, men de jeg bor hos har fått en jente på min alder som skal bo i kjelleren deres i sommer, så jeg var ute med henne og vennene hennes på tirsdag. Det resulterte i en heftig skallebank på onsdag som var 4 juli (den høyden her oppe + alkohol er en dårlig kombo), så jeg gikk til byen for å se på paraden, noe halvhjertet, før jeg dro hjem og la meg resten av dagen. Var ute en tur på kvelden for å se på livet og spise middag, og så på fyrverkeri før jeg la meg igjen. De to siste dagene har jeg vært hos Sallie, som er grunnleggeren av leiren jeg jobber på og mora til en deltaker og to ledere på leiren. De har det VILLESTE huset. Helt vanvittig. Det ser ut som et hotell og de har to husholdersker på fulltid.... Det er så stort at man kan gå seg vill der og det er minst ti meter under taket. Også den syke utsikten... Shit. Har hjulpet henne meg litt forskjellig.

I dag har jeg for det meste sittet barnevakt for Elizabeths og naboens kids (4 unger mellom 4 og 7 år; Molly & Mackenzie er Elizabeths unger, Ethan & Olivia er naboens), bortsett fra et par timers jobbing hos Sallie. Fikk en hundrings for jobben så er fornøyd med det, skal være litt barnevakt imorra og. Men jeg har fått verdens beste sted å bo!!!! En venninne av Elizabeth er ute av byen, så det var bare for meg å komme og bo i leiligheten hennes. Den er helt sinnsyk. Tre soverom, to etasjer, HELT ny, SVÆR, kjemmmmmpefin, med svømmebasseng og hengekøye på utsida, helt fantastisk. Her skal jeg bo aleine i en uke. Siden jeg skal sitte barnevakt imorra har jeg lånt Elizabeths bil "hjem", så jeg bare kan kjøre bort dit imorra tidlig igjen. Gleder meg til å kunne lage litt egen mat, vet den maten vi får på campen er heavy greier, så nå skal det gå i masse salater og frukt og omeletter og andre herlige greier framover. Skal legge inn bilder av leiligheten imorra, tok noen nå, men gidder ikke ta de over på datan, for det nærmer seg visst leggetid.


forøvrig er jeg veldig barnslig og ler av dette skiltet hver gang jeg går forbi,
syns det er vittig å hete shlomo.

Hjelp! Jeg har allerede vært her en uke! Tida går så utrolig fort. Vi får begynne et sted, med Søndag kanskje... Etter å ha spist en flott amerikansk frokost på en restaurant ved hotellet mitt, tok jeg en shuttle ut til flyplassen igjen. Derfra tok jeg Colorado Mountain Express strake veien til Aspen. Turen tar litt over fire timer, uten stopp, men vi stoppa ganske mange ganger på veien, så det ble vel nærmere fem timer. Hun som kjørte bussen jobber forresten også på ridesenteret som Extreme Sports Camp bruker. På veien kjørte vi forbi flere steder jeg kjente igjen fra forrige tur til Colorado, turnéen i 2003. Utrolig fin kjøretur, masse masse flott å se! Elizabeth, som er executive director på leiren, kom og henta meg, og mannen hennes hadde lagd middag til meg, noen gigantiske fantastiske burgere. Jeg fikk et flott rom i kjelleren med eget bad, og la meg riiimelig tidlig.


Sånn ser det ut omtrent overalt hvor jeg går.

Mandag starta med et pang, jeg stod opp klokka halv sju, og vi var avgårde 0700 presis. Kjørte ut til parken i El Jebel hvor jeg møtte de andre jeg skulle jobbe sammen med denne uka, sjef Doug, 16-åringene Austin og Jonathan som aldri hadde sett en unge med autisme før i sitt liv, brødrene Fred (20?) og Jamie (19?) som har jobbet på ESC i flere år, og Elyse som hadde ganske lik utdannelse som meg. Vi hadde en times orientering og frokost, før barna (6-7 år gamle) begynte å strømme inn. Vi fikk tildelt en unge hver, jeg fikk den minste og mest krevende, en bitteliten søt seksåring med sterke meninger og et fantastisk språk. Han hadde vært syk, så han skulle bare være med første halvdelen av dagen. Vi dro til ridesenteret (der hvor bussjåføren jobba), og ungene var veldig ivrige og flinke på hestene. Etter å ha øvd oss inne en stund (ungene på hestene, vi gikk ved siden av og holdt dem fast), gikk vi en tur ut. Min lille tass ble fort lei, og ville gå på bakken, for han var "out of horsie energy".


Ridesenteret, bildet tatt i full fart fra veien:)

Etter ridetimen spiste vi lunch utenfor senteret, og min kid ble henta av mora si. Så dro vi andre til Glenwood Hot Springs, hvor jeg også har vært før faktisk, men midt på vinteren. Bada og koste oss, og sklidde i skliene, kjempestas! Mange av ungene kunne ikke svømme, men var jammen ikke mye redde for å prøve! Klokka fire ble ungene henta, og jeg ble kjørt hjem. Jeg stakk inn til byen (det tar ca 5 minutter å gå ned dit), ødela middagen med å spise is på Ben & Jerry's, og spiste en herlig tacosalat på en mexikansk restaurant. Alt er vanvittig dyrt i Aspen!!! Det er bare merkebutikker, bortsett fra the Gap, og det finnes kanskje tre rimelige spisesteder, ellers er det entrees til 25 dollar og sånn... La meg kjempetidlig med en gang jeg kom hjem (halv ni?) og sovna sporenstraks.

Tirsdag var det ca. samme opplegget på leiren som dagen før, bortsett fra at istedenfor å ri rundt ridesenteret, ridde vi på en sti inni skauen. Egentlig helt nydelig, bortsett fra at det var masse masse masse meterhøyt gress med masse masse masse laus pollen på, noe som resulterte i tidenes verste allergiattakk. Kan ikke huske å ha blitt så dårlig noen gang. Så jeg har fått lov til å holde meg borte fra smale stier fra nå av. Ungen min dro hjem tidlig igjen, så det var bare å kose seg i bassengene. Ble utrolig solbrent på skuldrene, men ellers var det helt topp. Da jeg kom hjem fortalte Elizabeth at en bjørn nesten hadde kommet seg inn i huset mens jeg var vekk. Hun hadde stått rett på innsida av inngangsdøra mens den var oppe, og sett noe røre seg på utsida. Hun trodde det var en hund, men så syns hun det så så stort ut, og når hun så nærmere etter var det en kjempesvær bjørn som var på vei inn i huset... Trenger kanskje ikke å si at jeg er en smule nervøs om kvelden når jeg går hjem aleine nå... Det var middagsbesøk i huset den kvelden, av et vennepar av de jeg bor hos, og han mannen til Elizabeth (tror han heter David) kan sørenmeg lage mat asså! Det var en vilt god kylling med noe kjempegodt risottolignende til og en fantastisk salat. Og med en svimlende dyr rødvin til. Helt topp. Sovna som en stein, solbrenthet+vin+høydesyke=en uslåelig kombo.

Apropos høydesyke, jeg merker det sånn ca en gang om dagen, gjerne om kvelden. Blir utrolig andpusten, helt tørr i munnen og får fryktelig vondt i hodet. Går over med en gang jeg drikker vann, men er litt ekkelt. Er 2500 meter over havet her, ofte mer når vi kjører opp i fjellene.


Et lite glimt av downtown Aspen. Det er veldig lite og veldig koselig.

Onsdag dro vi opp til Lake Ruedi, en kjempefin innsjø som ligger langt oppi fjellet. Leiren har en motorbåt, som vi var ute og kjørte kjempefort i, ungene koste seg vilt. Etter en lunchpause var det tid for tubing, de bitte små ungene satt i en slags badering i et tau bak båten mens den kjørte kjempefort, utrolig stilig! De var helt ville av skrekkblandet fryd! Jeg hadde bare en halv dag, fordi jeg måtte på et medisinkurs på Aspen Camp School for the Deaf. Det er der vi skal bo når den "ordentlige" campen begynner, denne uka er det bare daycamp for små unger. Fikk gjenoppfriska litt greier fra medisinkurset mitt fra ifjor, pluss lærte litt amerikansk tegnspråk, hele kurset ble nemlig gitt på tegnspråk, da jeg var den eneste som ikke kunne det der, måtte noen oversette i tillegg. Jeg skal ihvertfall være medisinansvarlig når selve leiren begynner. På kvelden gikk jeg på kino aleine for første gang i mitt liv og så Knocked Up med Katherine Heigl - jeg hater somregel slike filmer, men jeg lo godt mange ganger! Absolutt verdt å se!

Jeg skal drøye med å skrive om den andre halvdelen av uka til imorra, har brukt kjempelang tid på å skrive dette, og ingen kommer til å orke å lese det hvis det blir lenger:)

Da har jeg endelig fått kjøpt meg adapter til pcen så jeg slipper å skrive på de teite amerikanske tastaturene lenger. Merker jeg har blitt litt vant til det da, lillefingeren min søker aa-en istedenfor å-en, men det ordner seg nok snart igjen. Har mye å fortelle, har vært en lang uke siden jeg reiste, men jeg kan jo begynne med mine to raske dager i London. Stod opp dødsens tidlig 21 juni (kl. 03:45 to be exact) for å ta flyet til London, mitt første besøk ever lissom. Kom fram sånn i åtte-tida og tok en lang buss til sentrum hvor jeg fikk tak i en drosje på mitt utsøkte britisk (jeg klarer ikke å snakke amerikansk som jeg pleier når jeg er i land der de snakker en annen type engelsk) og kom meg til leiligheten til Monica og Anne. Fem (seks?) trange trapper opp til øverste etasje med bagasje for et kvart år - årets trim. Etter å ha kommet meg igjen klarte jeg å finne veien til fots til jobben til Monica hvor jeg følte meg rimelig ille til mote, men fikk meg en cola light og en klem. Var utrolig trøtt, men klarte å snuble meg rundt i byen på egenhånd og fikk sett london eye, big ben, westminster abbey, 10 downing street og picadilly circus.





Klokka tre ble jeg så trøtt at jeg bare måtte hive meg på en t-bane og hente nøklene til Monica på jobben hennes. Det var flaks, for der fikk jeg se både Tom Jones og Morissey. Satt ved et bord og glodde på dem en stund før jeg dro hjem og sov i noen timer. På kvelden tok jeg på meg den eneste fine kjolen jeg hadde meg meg, lånte noen fine sko, og dro på denne festen... Ikke så verst gøy.



Etter festen dro vi (med veska full av tennisballer til Marie) hit, hvor de hadde verdens kuleste dasser som jeg gikk på mange mange ganger bare for å se. Det var noen store egg som man lukka seg inni, og hvert egg hadde sin egen lyd. Det gikk en french maid rundt og svinsa og vaska og speila var akkurat sånn som man ser på x-files. Jeg kunne tilbragt en hel dag med de doene, I kid you not. En av vennene til Monica eide en bar, så vi dro dit etter stengetid og ble der til de lyse timer.

Dagen etter sov jeg leeenge, og drassa meg rundt i byen for å kikke litt igjen. Traska litt rundt Tower of London og klarte å få tatt et par bilder.



Etter det dro jeg til Camden og spiste frokost/lunch og surra rundt i noen timer, fikk kjøpt meg nytt naglebelte, det gamle holdt på å dette fra hverandre, og det er jo tross alt varemerket mitt! Var rimelig trøtt og hadde noe magesjau så stakk hjem til Monica og slappa av litt før vi dro ut på en konsert med Monicas hiphopvenner, på en liten cdbutikk i Oxford street(?). Spiste middag på en rimelig plass i Soho og la meg himla tidlig!

Lørdag morra var det å opp halv seks for å komme meg til flyplassen. Monica var supergrei og fulgte meg til bussen! Da jeg kom på t-banen og skulle betale var jeg noe stressa, for jeg ville gjerne rekke den første banen som gikk, og jeg hadde litt dårlig tid. Fikk kjøpt billett i automaten, og løp gjennom billettkontrollen med de to enorme koffertene mine, sekk på ryggen og lommeboka i hånda. Skulle lissom gå pent på den lange rulletrappa så jeg fikk plass til en koffert på hvert trinn og meg i midten, men det gikk litt galt, så jeg snubla og mista lommeboka og alle koffertene mine, men regna med at alt var med ned trappa. Det var en smule nedtur å stå og se lommeboka (av alle ting) liggende igjen på toppen av rulletrappa, mens jeg selv desperat forsvant nedover (de rulletrappene er ganske lange), så jeg begynte likegodt å løpe oppover rulletrappa igjen (som gikk nedover), klarte å tryne og få fire store blåmerker. Heldigvis var en snill mann på vei opp trappa på andre sida som jeg fikk til å stå og vente med lommeboka til jeg kom opp igjen. For en måte å starte dagen på! Rakk ihvertfall banen!

Kom fram i god tid før jeg skulle møte representanten for BUNAC, de jeg reiser med, som skulle gi meg billett og en del info og sånn. Spiste frokost, og var på plass ti minutter før jeg skulle møte henne for å være sikker på at det ikke ble noe krøll. Klokka ble ti minutter etter hun skulle kommet, og jeg tenkte det var på tide å ringe henne. Men ånei! "I'm supposed to meet you? But it's Saturday" (med tydelig søvnig stemme). Da grein jeg litt. Men det ordna seg, jeg klarer meg fint i slike stressituasjoner visst, for jeg kom på flyet, fikk et ganske bra sete og min egen personlige TV. Flyturen tok elleve fåkkings timer, fikk sett mye film og spist mye træsj. Da jeg kom fram i LA venta jeg tre timer før jeg tok flyet videre til Denver, hvor jeg tilbragte min første natt på hotell i en ganske så stor seng.



Hva som har skjedd videre skal jeg komme tilbake til, fordi klokka alt er ti over elleve, og jeg pleier å legge meg klokka ni her i dette landet. Resten av de få bildene jeg har tatt til nå finnes på http://www.flickr.com/photos/superinger/ . God natt!